www.handkistelen.com © 2011

        > Hjem

 

        > Historie

 

        > Bilder

 

        > Gjestebok

 

        > Selskapslokale

 

        > Mira

 

 

 

 

HISTORIEN

 

Handkistelen har det offisielle navnet ”Rørvik Øvre”. Med gr.nr.4 br.nr. 7.  Noen mener også plassen kan hete Handtistelen, men det er Handkistelen som ble brukt av folk som bodde i grenda.

 

Tomta til småbruket ble fradelt og skyldsatt fra hovedbruket Rørvik Vestre (gr.nr  4/3) i 1932 . Handkistelen ligger på et platå litt nordvest for Rørvik fergehavn - 105 meter over havet. Før småbruket ble bygget var plassen et svært populært blåbærområde!

 

På tiden Handkistelen vart til, fikk man såkalt ”bureisningstilskott” for å starte med jorddyrking. Arealet på nybrottsbruket Handkistelen var egentlig i minste laget for å få dette. Det vart likevel godkjent, og de kunne med statlig bidrag starte sitt virke.  I 1934 ble hovedbygningen reist av tømmer og plank. Den har 53 kvm grunnflate og består av 1 ½ etasje. Fjøs og stall ble reist av  gråstein i 1935, og låve i treverk samme året. Mastu ble bygget i 1949. Mastua er i dag innredet som hytte/anneks.

 

Opplysninger fra 1950 forteller at eiendommen var på 80 mål, derav 18 mål dyrket mark og 60 mål  produktiv skog.

Branntaksten på hele eiendommen var da på kr 20 000,-

 

Det var den eldste sønnen på hovedbruket Rørvik Vestre, Johan Olsen Rørvik (1894-1964) som startet som bureiser på plassen. Hans kone var Ida Helene Overegseth(1906-). Hun var fra Øvre Egseth, ikke så langt unna.

 

Johan og Helena—som hun daglig ble kalt— giftet seg i 1935, og i 1937 ble datteren Kari Olise født.  Familien på tre bygde en fin heim der oppe i Rørviklia. De hadde flere dyr på gården—hest, ku, høns og gris.

Man kan idag se spor etter et enormt slit. Den loddrette veien opp forteller mye. Likeså de tykke gråsteinsmurer. Handkistelen er reist på en solid måte, og både grunnmur og treverk bærer preg av kvalitetsarbeid.

 

Et enormt slit gjorde at helsa til Johan etter hvert svikta, og Helena måtte ta de tunge bører. Hun var ofte å sjå på torget med jordbær, og ofte var hun opp og ned bakkene med hest og vogn. Det fortelles at hun en gang kjørte utfor veien i den bratteste svingen med hest og vogn. Hun fikk en stri tørn med å komme seg på veien igjen.

 

Helena og Johan var svært trivelige og gjestfrie folk. Det gikk på deres tid en sti fra Trangsætera ned til Rørvik-kaia og butikken. Den gikk gjennom skogen, under låvebrua og tvers gjennom Handkistelen. Der ble det alltid en rast og en pust i bakken. Johan var flink til å klippe hår, og var frisør for mange forbipasserende.

 

Datteren Kari Olise ble gift i Lensvika. 5-6 år etter at Johan døde, flyttet Helena etter til datteren. De siste 30 årene har Handkistelen blitt brukt som feriested for familien i Lensvika. Svigersønnen til Helena og Johan bodde også noen somre  i Handkistelen og drev med jordbærdyrking. Han hadde polakker til å plukke, og de bodde i  mastu.

 

Tommy kjøpte Handkistelen i februar 2008! Den ble da kjøpte av Kari Olises barn.

 

                                                                                                                                                                        Øystein Andresen, juni 2008